På bildet ser vi fra venstre: Gerhard Eidså: Daglig leder i Elinett, Hans Petter Mortveit: Head of Finance and Treasury i Salmon Evolution, Frode Baasland: Supply Manager and Energy Analyst i Shell, Marte Haabeth: Statssekretær i Energidepartementet, Bjørn Hammer: Daglig leder i Mellom, Ole J. Rugset: Daglig leder i KNN, Heidi Nakken: Daglig leder i NiÅ, Britt Flo: Daglig leder i MNF
KNN
På bildet ser vi fra venstre: Gerhard Eidså: Daglig leder i Elinett, Hans Petter Mortveit: Head of Finance and Treasury i Salmon Evolution, Frode Baasland: Supply Manager and Energy Analyst i Shell, Marte Haabeth: Statssekretær i Energidepartementet, Bjørn Hammer: Daglig leder i Mellom, Ole J. Rugset: Daglig leder i KNN, Heidi Nakken: Daglig leder i NiÅ, Britt Flo: Daglig leder i MNF

Den mest krevende kraftsituasjonen i landet

26. januar

Forsyningssikkerheten i Møre og Romsdal må prioriteres. 

Møre og Romsdal står i dag overfor den mest krevende kraftbalansen i landet.
Vi har allerede et betydelig kraftunderskudd i regionen. Samtidig står nye aktører i kø for å få strøm, og flere melder inn økt behov.
Summen av dette viser et kraftsystem som er presset til grensen. Dette før ny vekst i det hele tatt har kommet lenger enn til planleggingsfasen. 

Når Statnett nå har utsatt prosjektet – senest til 2033 – skaper det stor usikkerhet
I denne situasjonen er utbyggingen av forbindelsen Isfjorden–Fannefjorden løftet frem som helt sentral for hele regionen.
Derfor møtte nylig representanter fra næringsforeningene og regionalt næringsliv i Møre og Romsdal statssekretær Marte Haabeth Grindaker i Energidepartementet for å drøfte den alvorlige kraftsituasjonen i regionen og behovet for økt forsyningssikkerhet. 

Med et kraftsystem som allerede er hardt presset, er forbindelsen Isfjorden–Fannefjorden avgjørende for både forsyningssikkerhet og videre vekst på Nordmøre.
Når Statnett nå har utsatt prosjektet til 2033, skaper det betydelig usikkerhet for både nettselskaper og planlagte industrisatsinger i regionen.

Fannefjorden er et systemknutepunkt, ikke et lokalt prosjekt
Tiltaket er en forutsetning for å fullføre nødvendig fornyelse og kapasitetsløft på Nordmøre. 

Kraftunderskuddet er i dag på –7,2 TWh, samtidig som det ligger 2,5 TWh i kapasitetskø og 0,9 TWh i forespurt nytt forbruk. 

For deg som lurer på hva –7,2 TWh vil si, kan vi opplyse om at det tilsvarer strømforbruket til rundt 360 000 boliger i et helt år. 

På Nordmøre er situasjonen særlig alvorlig
Det overordnede nettet er i hovedsak dimensjonert for historisk forbruk og ikke tilpasset dagens og fremtidens behov. Store deler av infrastrukturen er bygget på 1950-tallet og mangler nødvendig robusthet.

På kalde vinterdager er strømnettet allerede nær grensen for hva det tåler. Samtidig mangler det gode reserver dersom noe skulle gå galt. Behovet for strøm øker raskt, og innen få år kan etterspørselen bli langt høyere enn dagens kapasitet. I dag løses dette med midlertidige ordninger, der nye aktører bare får strøm på «tilknytning med vilkår». Slike løsninger kan fungere på kort sikt, men er ikke holdbare over tid. 

Konsekvensen er økt driftsrisiko og i praksis en brems for ny kraftkrevende industri og videre utvikling i regionen.

Regionens hovedbudskap
I forkant av møtet ble det formidlet to tydelige hovedbudskap til Energidepartementet:
 
  1. Statnetts beslutning om å utsette 420 kV-forbindelsen Isfjorden–Fannefjorden må reverseres, og prosjektet må gjennomføres i tråd med opprinnelig fremdriftsplan.
     
  2. Den samlede forsyningssituasjonen i Møre og Romsdal er kritisk, og regionen har behov for både økt krafttilførsel og økt overføringskapasitet, blant annet gjennom en ny forbindelse Sunndalsøra–Oslo. 

Hvorfor Fannefjord er avgjørende
Utbyggingen av Isfjorden–Fannefjorden ble løftet frem som helt sentral for hele regionen. Fannefjord er et systemknutepunkt, ikke et lokalt prosjekt.
Tiltaket er en forutsetning for å fullføre fornyelse og kapasitetsløft på Nordmøre og for å oppnå full N-1-forsyning og økt robusthet i kraftsystemet.

Gjentatte utsettelser fra Statnett – nå til 2033 – skaper stor usikkerhet. Regionale nettselskaper får ikke tatt nødvendige investeringsbeslutninger, og planlagte industriprosjekter settes på vent.
Et fremskyndet prosjekt ble derfor tydelig kommunisert som en forutsetning for forsyningssikkerhet, industrivekst og effektiv nettutvikling i regionen.

Forutsigbarhet som forutsetning for utvikling
Så sent som i desember 2025 var energiselskapene tydelige overfor Energidepartementet: Uten forutsigbarhet rundt Fannefjord settes både forsyningssikkerhet og næringsutvikling i fare.

Når den samme usikkerheten vedvarer, øker risikoen for at investeringer stopper opp, og at regionens handlingsrom for omstilling og videre verdiskaping svekkes.

Resultat av møtet
Statssekretær Marte Haabeth Grindaker ga i møtet 23. januar uttrykk for forståelse for situasjonen og bekreftet at problemstillingene vil bli tatt videre i dialog med Statnett.
Møtet bidro til å løfte frem alvoret i kraftsituasjonen i Møre og Romsdal og samle aktørene om et felles og tydelig budskap.

Veien videre
3. februar møtes Mørebenken, Statnett og sentrale regionale aktører på Stortinget for å følge opp kraftsituasjonen i Møre og Romsdal.
Kristiansund og Nordmøre Næringsforening, Molde Næringsforum og Næringsforeningen i Ålesundregionen deltar i møtet sammen med representanter fra næringslivet i regionen.

Målet er å sikre politisk forankring og videre oppfølging av arbeidet med å styrke kraftforsyningen til Møre og Romsdal. For KNN handler dette om forutsigbare rammevilkår for næringslivet på Nordmøre. Forsyningssikkerhet er en forutsetning for både omstilling og videre verdiskaping i regionen.