Strøm - sett fra Nordmøre

Strømprisene når stadige høyder, men de store områdeprisforskjeller fortsetter og Nordmøre er fortsatt et lavprisområde. Tirsdag 19. oktober var døgnprisen i Sør-Norge 143 øre/kWh, den høyeste noensinne. Til sammenligning var prisen på Nordmøre 19 øre/kWh. 

Det høye prisnivået er forårsaket av de samme faktorene som har vært kjent i markedet lenge. Det blåser for lite i Danmark. Kjernekraft sør i Sverige stenges ned og Putin leverer ikke nok gass til Europa. Verden starter opp igjen etter covid, og kjører hardere enn remmer og tøy kan holde. For Norges del handler de lave prisene lenger nord om mye regn, få folk og lavt forbruk, pluss at vindmøllene i Nord-Sverige og på Fosen, lager strøm som stenges inne fordi vi ikke har nok kabler sørover.

Lave temperaturer har sneket seg innover landet, og nylig åpnet også en ny, stor strømkabel til Storbritannia. Dette har forsterket situasjonen med høye priser i Sør-Norge, og når man kobler områder med i utgangspunktet lav pris, med områder som har høyere pris, så vil prisene øke i de billige områdene. Slik fungerer markedet, det er helt naturlig.

I 2027 åpner etter planen den nye linjen over Fosen og den tilhørende kabelen via Trondheimsfjorden. Det vil bli en ny motorvei for kraft i det området. I tillegg skal det bygges sterkere forbindelse mellom Midt-Norge og Vestlandet.

De lave magasintallene i Sør-Norge gjør at produsentene setter vannverdien veldig høyt. Samtidig gjør de høye prisene at produsentene produserer maksimalt. Det går derfor mot en strammere og strammere situasjon i Sør-Norge.

Holder ikke produsentene noe vann tilbake for å opprettholde produksjonen gjennom vinteren?

Produsentene har ingen økonomiske insentiver for å holde igjen vann. Prisen i spotmarkedet er så mye høyere enn kontraktmarkedet hvor de kan sikre seg. De må forholde seg til minimumsnivå i magasinnivået som er lovregulert, men utover det så er det bare økonomiske motiver som styrer produsentene i øyeblikket.

Kan vi komme i en situasjon hvor vi må begynne å rasjonere?

Statnett har definert kraftsituasjonen som stram i NO2 og NO5, men dette innebærer ifølge Statnett at sannsynligheten for rasjonering er under 20 prosent. Så lenge Statnett ikke definerer situasjonen som mer anstrengt, så har ikke sørnorske produsenter noen insentiver i det hele tatt til å spare på vannet.

Hvis vi ser på værmeldingene ti dager fremover, er vår vurdering at energibalansen kommer til å styrke seg - men det gjelder hele Norden. Meldingen tilsier at balansen vil være på minus 4,3 TWh om ti dager. I siste publiserte tall fra NVE var det minus 9,7 TWh, så det ligger an til en styrking av den hydrologiske situasjonen.

Analytikerne tror ikke dette vil bety mye for prisnivået i Sør-Norge.

Bedring av den hydrologiske balansen påvirker den nordiske systemprisen, men slik situasjonen er nå med svært store prisdifferanser, må man analysere hvert enkelt prisområde hver for seg. Den hydrologiske balansen i Sør-Norge er fortsatt ekstremt lav. Særlig i NO5 (Vestlandet) som fortsatt ligger godt under tidligere bunnoteringer.

Vil du vite mer? Les NEAS sitt Markedsblikk for oktober ved å klikke her.