Slik kan grunnrenteskatten påvirke Nordmøre

Kristiansund og Nordmøre Næringsforum har sammen med elleve andre næringsforeninger, Sparebank1 Nordmøre, Sparebanken Møre og flere andre banker, gjennomført en undersøkelse blant selskap som er direkte eller indirekte berørt av regjeringens forslag om grunnrenteskatten. Rapporten viser at skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert. Dette gjelder også selskaper på Nordmøre.

Slik kan grunnrenteskatten påvirke Nordmøre

Rapporten har følgende hovedfunn:

  • Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause
  • Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert
  • Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt
  • Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill
  • Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
  • Normpris øker effektiv beskatning og risiko
  • Tilliten til norske investeringer er svekket

Rapporten tar for seg skattens utforming, påvirkningen på kapitaltilgangen til bedriftene og ringvirkningene dette har på Kyst-Norge. Innholdet er basert på uavhengige analyser utarbeidet av Junior Consulting og NHHS Colsulting, data fra spørreundersøkelser og relevant innsikt fra andre rapporter.

Rapport: Mulige effekter av grunnrenteskatt på havbruk - Lakseskattens utfordringer (pdf)

Orienterte Mørebenken og ordførerne

Resultatene fra rapporten ble presentert i et møte mellom Mørebenken og representanter fra næringslivet i regionen 8. november. Da deltok blant andre Mikal Aril Eines fra investeringsselskapet Gundvågen AS, Nekton Gruppen fra Smøla og Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN).

KNN, næringsforeningene i Molde og Ålesund og NHO Møre og Romsdal har også vært i møter med alle ordførere i Møre og Romsdal om grunnrenteskatt laks og forslagene som ligger i statsbudsjettet.

Møre og Romsdal blir hardest rammet

Menon Economics har i samarbeid med Nofima og Norce beregnet totale verdiskapings-, sysselsettings- og skatteeffekter av sjømatnæringen i 2021. 

Verdiskapingen var høyest i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Fylket vårt blir derfor hardest rammet om regjeringens forslag til lakseskatt blir vedtatt.

Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner. Selskapene i disse fem fylkene bidrar med 60 milliarder kroner i verdiskaping, eller 88 prosent av næringens samlede direkte verdiskaping. Verdiskapingen fra sjømatnæringen har altså en klar konsentrasjon i disse kystfylkene. 

Havbruksnæringen er en stor og viktig distriktsnæring. Havbruksselskapene har også store ringvirkninger i byene på utdanning, innovasjon og underleverandører. Det er med andre ord ikke bare distriktene langs kysten som vil merke grunnrenteskatten. Vestlandet er den regionen som sysselsetter flest innenfor havbruksnæringen.

Ålesund er største sjømatkommune – Smøla og Kristiansund på toppliste

Det er flere måter å måle hvilken kommune som er størst på havbruksnæringer. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, var Ålesund den største sjømatkommunen i Norge i 2021, tett fulgt av Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja. Smøla er størst på Nordmøre, og landets 17. største sjømatkommune, Kristiansund kommer på plass nummer 25.