Kronikk: Nå må Stortinget sikre nøkkelutdanning

Høyre oppsummerte det godt og gledelig rett etter valgseieren: «Tyngden av nordmøringer ligger altså på høyre side, og de er allerede nå enige om at de har ett prosjekt som opptar alle, nemlig Campus Kristiansund. Det er på topp for alle, i tillegg til samferdselssaker.»

Vi er glade for at Campus Kristiansund fikk 30 friske studieplasser gjennom Høgskolen i Molde i statsbudsjettet på torsdag. Men det Nordmøre virkelig trenger nå er at Stortinget også bevarer og styrker den viktige ingeniørutdanningen i Kristiansund.

Før og under valgkampen valfartet politikerne til Kristiansund for å besøke Høgskolesenteret og snakke om utdanning. Samfunnsutviklingen på Nordmøre har lidd under fraværet av et bredt utdannings- og forskningsmiljø. Campus Kristiansund har skapt ny og viktig entusiasme og har satt høyere utdanning på alles agenda. Det har skapt håp – og altså generert løfter og ros fra samtlige parti på Stortinget.

Det gleder oss i næringslivet på Nordmøre. Vi vet at der det utdannes folk, der er det mye lettere å få dem til å bli. Og der man har et sterkt utdannings- og kompetansemiljø er det også lettere å finne jobb til ektefelle, slik at regionens evne til nyrekruttering også styrkes. Næringslivet trenger den nyrekrutteringen, de kloke hodene og den nye kompetansen som vi håper kan utdannes her på Nordmøre.

Det var derfor næringslivet i 2015 tok initiativet til - og sammen med kommune og fylkeskommune finansierte – det første året med en ingeniørutdanning fra det som da var Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Så kom det store oljeprisfallet og nedturen som følge av det. Finansieringen ble vanskelig, og studentene ble nervøse for å satse på et studium som da var mer rettet mot oljenæringen. Det første og foreløpig eneste kullet med ingeniører går ut av studiet våren 2018. Da risikerer Kristiansund igjen å stå uten en ingeniørutdanning.

Det håper og tror vi stortingspolitikerne har tenkt å hindre i statsbudsjettet for 2018, som de skal behandle over de neste ukene. Høyre, FrP. KrF, Venstre, Ap, SV, Sp og Rødt har alle muligheter til å få det inn. Det er svært mange grunner til å gjøre det, men her er tre vi mener bør veie spesielt tungt:

1. Høgskulen på Vestlandet har omarbeidet og finpusset ingeniørstudiet til det som nå heter «Havteknologi». Det er som skreddersydd for Nordmøre og Kristiansund. I vår region har vi nærmere 300 marine og maritime bedrifter. Det er 300 bedrifter innen alt fra oppdrett og fiske til olje og gass. Her ligger innovasjonsvilje og muligheter for å oppdage det neste store. Hvilket sted er bedre til å utdanne ingeniørene som skal ta havrommet inn i fremtiden? Her kan studentene gå rett ut av studiene og inn i en jobb der de gjør en forskjell for regionen, fylket - og landet. Innen nær sagt alle grener av den marine klyngen.
2. Studiet er viktig for utviklingen av bredden i Campus Kristiansund. Fagskolen vil også være en viktig del av campus – med nye yrkesrettede utdanninger som sikter seg direkte inn mot næringslivets behov. Ingeniørstudiet vil trenge et godt laboratorium og andre fasiliteter – som skal deles og utvikles med fagskolen og også styrke de studentene som velgere høyere yrkesfaglig utdanning. Det vil skape synergier på tvers av utdanninger og fag, tilpasset arbeidslivet dagens unge studenter skal prestere og skape verdier i. Igjen til glede for hele regionen.
3. Kristiansund har et underskudd på antall arbeidsplasser, som eneste by i Møre og Romsdal.. Det gjør Nordmøre mindre robust mot konjekturnedganger, oljepris og kronekurs. Nordmøre trenger et ben nummer to å stå på. Slik man lykkes i Nord-Norge med det Arktiske universitet i Tromsø og Høgskolen i Bodø, nå Nord Universitet, må man lykkes på Nordmøre. Et høgskolemiljø generer forskningspersonell, akademiske kapasitet og tilgang på ny kunnskap og kompetanse for kommuner og bedrifter.

Framtidas utdanningspolitikk og kunnskapsklynger legger vi grunnlaget for i dag

Politikerne har mye som skal prioriteres og vi skjønner at det er krevende dragkamp mellom interesser. De har også allerede levert viktige skritt fremover i hvert statsbudsjett de siste årene – med tydelige nordmørspolitikere i spissen. Men det er viktig å understreke at det er langt igjen til vi har det bærekraftige og solide utdanningstilbudet politikerne selv har sagt vi trenger og skal ha.

De 30 studieplassene til «havteknologi» er derfor sentrale for utviklingen videre. Det samme er øremerkede midler til å utvikle selve prosjektet videre, med hovedvekt på å utvikle vekstmiljø for næringslivet og mobilisere til forskningssamarbeid med bedriftene.  Derfor ber vi i næringslivet på Nordmøre om at det prioriteres høyt og raskt. Vi håper og tror at politikerne leverer for regionen!  

Av KNN, Statoil, Stranda Prolog, Shell, Vestbase AS, WeSubsea, Skretting, Pure Norwegian Seafood AS, Storvik AS, Maritime House AS, Abyss, Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS

Kronikken kan også lese i Tidens Krav.